En krone er en tannrestaurering som brukes dersom tannen er så skadet at den ikke kan repareres med en vanlig fylling.

For å lage en krone, må det som er igjen av tannen slipes og formes til. Det tas så et avtrykk før den slipte tannen dekkes med en midlertidig krone. Etter ca. 1-2 uker er den permanente kronen ferdig og kan sementeres på plass. Kronens farge og fasong er tilpasset de andre tennene og resultatet blir derfor meget pent.

Hele prosessen er tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen på en krone er høyere enn for en vanlig fylling.

Hva er kronen laget av?

Det finnes flere ulike kronetyper og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er 1)helkeramiske kroner og 2) kroner med en innerkjerne av gull med porselen brent utenpå.

Helkeramiske kroner (porselen) er den senere tiden blitt mer og mer vanlig. Disse har overlegen estetikk og benyttes først og fremst der kravet til et pent resultat er høyt. Det finnes nå svært sterke porselener, slik at denne kronetypen også kan brukes på tenner med større tyggetrykk.

Hvor lenge varer en krone?

Det er meningen at en krone skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte levetiden til en krone:

• Brudd av porselen:
  • En krone blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at biter av porselenet knekker av. Dette har normalt ingen praktisk betydning og kan i mange tilfeller repareres med en fylling. Dersom kronens funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny krone.
• Karies i kronekanten:
  • Det kan ikke bli hull i selve kronen. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor kronens avslutning. Vanligvis kan slike hull repareres med en fylling. Dersom hullet er stort, kan det bli nødvendig å lage en ny krone.
• Tannsmerter/ rotfylling:
  • En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etterhvert få redusert blodomløp i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er beslipt og påsatt krone. For å rotfylle en tann med krone, må man borre en åpning gjennom kronen og inn til nerven. Selv om åpningen tettes igjen med fylling etter at tannen er ferdig rotfylt, er kronen ikke lenger intakt og vil derfor være svekket.

For å ta best mulig vare på kronen, bør man:

1. Bruke tannbørste nøye, men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten ca. hver 3. måned eller når busten spriker.
2. Gjøre rent mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker
3. Skylle regelmessig med fluor for å unngå karies i kronekanten. Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for forebygging av karies.

En bro er en tannrestaurering som kan brukes til å erstatte èn eller flere tenner.

Framstilling av en bro:

Dersom en tann mangler, kan den erstattes med en bro. Tannlegen sliper og former til nabotennene, som skal fungere som feste for broen. Det tas deretter et avtrykk før de slipte tennene dekkes med midlertidige kroner. Etter 1-3 uker er den permanente broen ferdig og kan sementeres fast på tennene. Broens farge og fasong er tilpasset de andre tennene og resultatet blir derfor meget pent.

Prosessen med å lage en bro er tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren.

Hva er broen laget av?

Det finnes flere ulike typer broer og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er helkeramiske broer (porselen) og broer med en innerkjerne av gull med porselen brent utenpå.

Helkeramiske broer er den senere tiden blitt mer og mer vanlig. Disse har overlegen estetikk og benyttes først og fremst der kravet til et pent resultat er høyt. Det finnes nå svært sterke porselener, slik at denne brotypen også kan brukes på tenner med større tyggetrykk.

Hvor lenge varer en bro?

Det er meningen at en bro skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte broens levetid:

• Brudd av porselen:

  • En bro blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at biter av porselenet knekker av. Dette har normalt ingen praktisk betydning og kan i noen tilfeller repareres med en fylling. Dersom funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny bro.

• Karies:
  • Det kan ikke bli hull i selve broen. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor broens avslutning. Vanligvis kan slike hull repareres med en fylling, men dersom hullet er stort, kan broen løsne eller festetennene knekke. Det vil da kunne være nødvendig å lage en ny bro.

• Tannsmerter/ rotfylling:

  • En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etterhvert få redusert blodsirkulasjon i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er beslipt og påsatt en bro. For å rotfylle en festetann i en bro, må man borre en åpning gjennom broen og inn til nerven. Selv om åpningen tettes igjen med fylling etter at tannen er ferdig rotfylt, er broen ikke lenger intakt og derfor svekket.

For å ta best mulig vare på broen, bør man:

1. Bruke tannbørste nøye, men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten hver 3. måned eller når busten spriker.
2. Holde grundig rent også mellom tennene. Bruke tannstikker eller mellomromsbørster mellom tennene i broen. Mellomromsbørster kommer i ulike størrelser, og brukes på tilsvarende måte som tannstikker. Tannlegen eller tannpleieren kan hjelpe til med å finne korrekt størrelse.
3. Unngå småspising mellom måltidene og redusere mengden sukkerholdig kost for å unngå karies i broens festetenner. Skyll også regelmessig med fluorskyll. Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for forebygging av karies.